Hvordan jobbe med 3 – årskonken?
Hvordan jobbe med 3 – årskonken?
av Torbjørn Tronsmoen
Jeg har deltatt i 3-årskonken 3 ganger. Første gangen (2017 årgangen) ble jeg nummer to etter Ments Tore Møller. De to siste gangene har jeg vunnet. Det er mye tilfeldigheter ute og går i travsporten. Det betyr at det skal en god porsjon flaks til for å vinne både i spill og i 3-årskonken.
Jeg mener likevel at det er langt vanskeligere å gjøre det godt i totalisatorspill enn i treårskonken. I spillet så gjelder det at akkurat den hesten må vinne akkurat dette løpet akkurat i dag. Og så må de beste av konkurrentene helst ikke være helt på topp, akkurat i dag, og helst ikke få altfor vellykket løpsforløp. For å vinne i spill kreves det med andre ord langt mer dagsaktuell informasjon for å være treffsikker. Likevel er det alltid et stort innslag av tilfeldigheter som gjør det hele uforutsigbart.
Å jobbe med treårskonken er noe helt annet. Dette skal jeg si litt om her.
I treårskonken går det mere ut på å plukke ut de beste hestene. Vi kan gå ut fra at gjennom en hel sesong så vil gode hester jevnt over gjøre det bedre enn de mindre gode. Gjennom en hel sesong vil uflaks i enkeltløp jevne seg ut og de beste hestene vil tjene mest. Enkelt sagt. Men hvordan kan man plukke ut de beste hestene blant hester som kanskje knapt har startet, og kanskje heller ikke har gått mønstringsløp?
For min del har det handlet om å skaffe oversikt over noen enkle variabler, og gjøre et utvalg ut fra det.
Jeg tenker litt enkelt at hingstene som er godkjent for avl er veid og målt, både ved kåring, og gjennom oppdretternes valg. Derfor: De hingstene som blir brukt i avl er stort sett gode nok. Det handler derfor mer om gode hopper og gode kombinasjoner mellom hoppe og hingst.
Hopper i avl varierer ventelig mer i kvalitet enn hingster som blir brukt i avl. Derfor mener jeg det er riktig å ha ganske mye fokus på gode mødre. Hopper som selv har tjent bra og travet fort vil ventelig få bedre avkom enn hopper med middelmådige prestasjoner. Det er også interessant å se på hvilke andre avkom hoppene har. Noen hopper har flere avkom, noen ganger veldig gode avkom, og dette er interessant.
Jeg tenker også at dersom det finnes gode kombinasjoner i avlen så vil det være lurt å se på disse. Ta for eksempel to meget gode norskfødte gjennom tidene, nemlig Gentle Star og Tamin Sandy. Speedy Tomali er far til begge. Men det er unektelig interessant at de begge også har samme morfar, nemlig Juniors Nibs Song. Tilfeldig? Kanskje. Lykkelig kombinasjon? Kanskje. Altså noen (nokså løse) tanker om god match mellom hoppe og hingst kan ha noe for seg. Men der må jeg innrømme at det er ikke altfor enkelt å orientere seg, og jeg hadde ønsket meg bedre tilgang på god statistikk.
Mange av hestene i et kull selges på auksjon som åringer. Salgspris på auksjonen kan gi verdifull informasjon både fordi det sier noe om hvordan de ble vurdert som åringer, og også noe om hvordan kjøperne satser på travet.
Videre anser jeg det også viktig at hesten er i trening, enten det er amatørtrening eller profesjonell trener som har hånd om hesten.
Jeg prøver også å følge med på mønstringsløp og prøveløp. Godt prøveløp er et pre.
Dessuten starter jo en del av kullet i premieløp allerede som toåringer. Gode resultater der kan vitne om både talent og tidlig utvikling.
Og etter hvert som man har levert inn noen treårskonker så ser man jo også at det finnes hestefolk i dette landet som skaper gull av gråstein. Og noen hopper som knapt har vært til start viser seg å være superhopper i avl. Slikt finner man ut etter hvert – kunnskap bygges over tid – her som ellers.
Men alt dette er jo ikke bare enkelt. Noen ganger må man også stole på intuisjonen. Og da er det viktig å huske på at intuisjon er nokså diffuse greier. Men det finnes flaks. Og intuisjonen kan jo bygge på noen fakta som du ikke helt er klar over i gjerningsøyeblikket. Etter å ha lest utallige stamtavler på gode hester, så kan man få en viss «følelse» av hva som er gode og gangbare kombinasjoner. Det kan vi jo kalle intuisjon. Men så er det også viktig å vite at i avl, så er det ikke nødvendigvis bare synlige gode egenskaper som arves. Usynlige dårlige egenskaper hos opphavet kan plutselig komme til syne i avkom. Det er med andre ord ikke bare likheter mellom opphav og avkom som kan arves. Også ulikhet mellom opphav og avkom skyldes ofte arv.
Så derfor er det ikke til å komme ifra: Flaks er også viktig.
Det betyr at suksess i treårskonken, så vel som i avlsarbeidet vil jeg tro, er basert på grundig forarbeid – og en passe porsjon flaks. Og strengt tatt så handler det om å være passe kynisk kunnskapsbasert – og derigjennom minimere avhengigheten av flaks.
Og til de som føler seg inspirert til å forsøke seg på treårskonken: Lykke til!
